Derfor kan ikke maritim sektor bruke amerikanske compliance-verktøy

Når kravene i digitalsikkerhetsloven og NIS2 lander, er det fristende å kjøpe et ferdig amerikansk compliance-verktøy. De er polerte og godt markedsført. Men for en norsk maritim virksomhet er de ofte feil verktøy, av tre grunner som ikke handler om funksjonalitet.

1. Dataene havner i utlandet

De fleste amerikanske SaaS-verktøy lagrer og behandler data i skyen sin, ofte utenfor Norge. For en virksomhet som selv skal dokumentere risiko og leverandørkjede, er det et paradoks: samsvarsverktøyet blir en ny leverandørrisiko. Amerikanske skytjenester kan dessuten være underlagt amerikansk lovgivning, som CLOUD Act, uavhengig av hvor serverne fysisk står. For sensitiv informasjon om egne sårbarheter er det et reelt hensyn.

Et samsvarsverktøy som selv sender dataene dine ut av landet, løser ett problem ved å skape et nytt.

2. De er generiske

Et globalt verktøy må passe alle: en bank i Frankfurt, en programvarebedrift i Austin, et sykehus i Oslo. Resultatet er maler som passer ingen spesielt. De kjenner ikke skip–land- kommunikasjon, terminaloperativsystemer, ISPS-overlapp eller OT på et oppdrettsanlegg. Da blir jobben deres å oversette generiske kontrollpunkter til deres virkelighet, akkurat den jobben verktøyet skulle spart dere for.

3. De er på engelsk, og forankret i feil regelverk

Dokumentasjon, veivisere og rapporter på engelsk, bygget rundt amerikanske rammeverk, er ikke det et norsk tilsyn, en norsk forsikringsgiver eller et norsk styre etterspør. De etterspør noe forankret i digitalsikkerhetsloven og NSMs grunnprinsipper, på norsk. Oversettelse i etterkant er både arbeid og risiko.

Hva datasuverenitet betyr i praksis

Datasuverenitet er ikke et slagord. Det betyr at dataene om egne systemer, sårbarheter og leverandører blir i Norge, under norsk jurisdiksjon, hos noen dere kan stille til ansvar. For stadig flere norske virksomheter er dette forskjellen på å kunne ta i bruk moderne verktøy, inkludert KI, eller å la være.

Havvakt er bygget rundt dette. Samsvarsarbeidet er forankret i norsk lovtekst, og der vi bruker språkmodeller, kjører de privat og driftet i Norge, ingen data til utenlandske skyer. Ikke fordi det er en salgsvinkel, men fordi det er den eneste måten et samsvarsverktøy for kysten faktisk gir mening.

Les mer om lokal KI og lokale språkmodeller.